I løpet av min tid med Deaf Aid i Kenya sommeren 2009 opplevde jeg mye mer enn hva jeg hadde forventet meg. Den første uken var jeg i Det grønne huset i Kibera. Her ble tiden brukt på å bli kjent med barna, lærerne og volontørene. Barna var også veldig ivrige etter å lære meg tegnspråk, de enkleste og mest brukte ordene satte seg fort.

Tre av ukene jeg var i Kenya var det ferie på Det grønne huset, jeg fikk da tilbud om å være med en av lærerne ved skolen og to av barna til en camp for døve barn i Kisii, noe jeg var veldig takknemlig for og valgte å takke ja til. De første nettene sov vi hos en av de ansatte for DeafAid i Kisii, det var utrolig spennende å oppleve hvordan de bor, spise enda mer av den lokale maten og utveksle erfaringer. Etter to netter dro vi til skolen der campen ble holdt for å så sove der resten av uken. Dette var en spennende opplevelse, sovesalen lignet på en låve med grisebinger med lave vegger mellom rommene slik gamle grisebinger ser ut i Norge. Mange lyder og ikke noe toalett. Dersom man måtte på toalettet i løpet av natten sto det plassert bøtter rundt om i rommet, noe som var litt rart for meg. Opplevelsene jeg fikk her er noe jeg ser tilbake på, kan le av og har lært mye av.

Dagene i Kisii besto av samlet frokost før undervisningstimer, deretter lunsj og nye timer før det ble middag og lek, tv eller prating. Jeg deltok på alt dette samt matlaging, gruppearbeid, lærte sanger på tegnspråk, gjest  i en dåp og konkurranser og aktiviteter på ettermiddagene. Det var veldig fint å se hvor gøy barna og ungdommene hadde det. Den opplevelsen det var for de å møte så mange andre i samme situasjon og ikke minst flere å kunne kommunisere med tror jeg er noe vi aldri kommer til å forstå hvor viktig er. Gleden og latteren var på topp hele tiden med både sang, dans, skuespill, gruppearbeid og fremføringer. Det at en sang fremført av døve kunne være så fin tror jeg det er få som kan forestille seg.

Etter en uke i Kisii dro vi tilbake til Nairobi der jeg tilbrakte mye av tiden på kontoret og i dataundervisninger. Etter turen til Kisii hadde jeg også blitt kjent med personer som hadde tilknytning til DeafAid så jeg var både på middagsbesøk, fikk turer rundt i sentrum og sett ting som ellers kunne blitt vanskelig på egenhånd. Etter hvert som skolen kom i gang ble jeg mer og mer kjent med elevene og også foreldrene via lørdagsundervisningen på Den grønne skolen, og jeg merket at desto lenger jeg var der desto hyggeligere ble det. Dette er jo i sammenheng med at jeg selv lærte meg å kommunisere bedre, men også det at vi fikk mulighet til å dra på besøk for å se hvordan noen av familiene hadde det hjemme. Kibera-slummen er en av de største i hele Afrika og det merker man fort når man går der. Menneskene er veldig hyggelige og de fleste vil slå av en prat, spesielt barna ropte ”How are you?” og dersom man smilte tilbake ble de flaue og gjemte seg litt. Det er en utrolig sterk opplevelse å ”tusle” rundt i en slum som dette. Du vet at det er svært få som har penger  og de få pengene de klarer å tjene må gå til husleie og mat, likevel er det få som spør etter penger. De aller fleste smiler, ønsker deg velkommen og deler det de selv har av mat og drikke, det er på mange måter vanskelig å forestille seg hvordan disse menneskene som i manges øyne ikke har noe likevel klarer å spre så mye glede og gjestfrihet

På skolen var det i starten en utfordring å kunne være med på undervisningen. Hva kunne jeg delta med, hva kunne jeg gjøre, hvordan skal jeg takle denne situasjonen var spørsmål som dukket opp flere ganger i løpet av de første dagene. Etter hvert ble det enklere å delta i form av å rette oppgaver, hjelpe til med det de ikke skjønte og lage opplegg til gymtimene. På områder utenfor selve skolearbeidet kunne jeg også bidra i form av å lage mat, være med å leke, dekorere rommene og være med på å kjøre hjem barna med lang skolevei. Jeg fikk også mulighet til å besøke sykehuset barna bruker, være med på handling til den nye avdelingen (som ligger ved siden av Det grønne huset), noe som er veldig greit for å få et helhetsinntrykk.  Under den perioden jeg var der var det også flere prosjekter på gang, og jeg så en stor fremgang på disse. Spesielt byggingen av et nytt skolebygg ved siden av Det grønne huset som nå er i bruk.

I løpet av min tid i Kenya hadde jeg også mye fritid, og når man er i et land så annerledes i forhold til Norge bør man benytte muligheten til å se mest mulig. De andre volontørene og jeg prøvde derfor å se mest mulig av byen, både Westlands som er en litt finere del, downtown, som ikke er stort mer enn tuting og kaos, dyreparken i utkanten, gjiraffsenter, lokale kafeer, utkikkstårn i byen og markeder. Det er et stort marked like ved skolen med brukte klær, sko, vesker, frukt og grønnsaker til en pris man ikke trodde var mulig. Jeg var også i en kenyansk begravelse som var veldig annerledes enn hva vi er vant til fra norske begravelser.  Dette var i kirken for døve i Nairobi. Da vi på det meste var fire volontører i leiligheten dro vi også sammen på Safari som var en veldig fin opplevelse. Vi var også to volontører som under ferien på skolen tok noen dager i Mombasa for å se en annen del av Kenya

En veldig fin tur og absolutt noe jeg vil anbefale! Møt Kenya med et vennlig sinn og ikke vær redd for å bli med på det de foreslår av aktiviteter. Det som gjorde denne turen så bra var i stor grad takket være de jeg ble kjent med. Det eneste er at jeg ble utsatt for ganske mye tyveri, så man må passe ekstremt godt på tingene sine. Aller helst bør man ha så lite av verdi som mulig.