Man skulle ikke tro det var den samme jenta!

I midten av januar i år kom 10-årige Lavender stille og sjenert for første gang til Det grønne huset. Hun kommer fra et veldig fattig hjem og hadde aldri vært på skole før. ikke hadde hun møtt andre døve heller og tegnspråk var helt ukjent. Hun kunne ikke kommunisere med noen og hadde bare vær hjemme, for det meste innendørs.

I dag er hun ikke til å kjenne igjen. Jenta sprudler! Den ektreme forvandlingen har bare tatt noen få uker.  Før var hun sulten, veldig sulten. I dag får hun nok næringsrik mat hver dag i Det grønne huset og helsen hennes er mye bedre.  I dag har Lavender flere venner der og hun smiler ofte. Hun blir flinkere i tegnspråk for hver dag.

Lavender er aktiv i timene og rekker ofte opp hånda. Sakte, men sikkert lærer hun å skrive, lese og regne. hun har allerede vært igjennom sin første eksamen.

Moren er overrasket over datterens fremgang og trodde faktisk at Lavender var dum og ikke kunne lære noe som helst. I dag er moren stolt av datteren sin! 

Hver dag blir Lavender hentet av skolebilen, med Tom som sjåfør, i Kawangwareslummen og om ettermiddag en kjørt tilbake igjen. Blid og fornøyd vinker Lavender farvel til Tom og de andre barna i bilen der hun går den siste biten helt alene med skolesekken på ryggen. Det er nesten ikke til å tro.