05.10.2008    Etter å ha vært syk av malaria var endelig Maureen tilbake på skolen. Hun var fremdeles svak og lærerne fortalte at hun hadde mistet mye av undervisningen og lå langt bak de andre elevene. Men så ble hun borte fra skolen igjen og fadderkoordinatoren vår tok en tur hjem til henne, langt inne i Kiberaslummen. Der fant hun Maureen sittende utenfor det lille hjemmet sitt. Hun hadde feber og halsbettennelse. Foreldrene brydde seg ikke om å ta henne med til lege og var heller ikke så ivrige til å få henne på skolen. Foreldrene hadde sitt å stri med etter all volden og uroligheten i begynnelsen av året. Far forsøker så godt han kan å tjene nok til å holde liv i familien, men med en ny baby og økte priser på mat og husleie står utfordringene i kø. Livet har blitt vanskeligere og ansvaret for familien er tung.

Etter noen dager kom Mauren til Deaf Aid kontoret sammen med moren. Der fikk hun ny skoleuniform, sko og til og med tegnesaker og kosedyr gitt av noen i Norge. Smilet kom fram og Maureen gledet seg til å gå på skolen igjen og vise fram den fine nye skoleuniformen til alle de ande elevene i klassen. På det ene bildet holder hun sin nye lille 3 måneder gamle bror Nick i armene.Det skal så lite til sett med våre øyne, men du verden for en forskjell det gjør for vesle Maureen at noen bryr seg.