|
Tenk om . . .
Tv-bildene fra Kenya kommer til meg i all sin grusomhet, dag etter dag.De brenner seg fast. Gjengene som løper med sine macheter, hugger folktil døde, brenner hus og kirker, plyndrer og voldtar. Ingen blir spart -barn, ungdom, kvinner, menn og gamle. Alle er uskyldig, ingen har gjort noe galt.
- Tenk om det hadde skjedd her, her i Norge, her som jeg bor! - Tenk om jeg plutselig hørte hyl og skrik borte i veien. At jeg til min forferdelse oppdager en gjeng ungdommer som i sitt raseri tenner på husene lengst borte i gaten der jeg bor. - Tenk om jeg oppdager at jeg kjenner mange av ungdommene. Flere av dem bor i nabolaget. Noen er bestevennene til ungene mine. Flammene, røyken og alle redselshylene blander seg med jubelen fra mobben. - Tenk om jeg ser jeg at de dreper naboen min, som jeg har kjent i over 20 år, eller kanskje mer? Blodet flyter utover bakken. Jeg har aldri sett noe lignende. Naboene løper for livet. Barna blir skilt fra foreldrene. Redselen lyser ut av øynene. – Tenk om jeg ser at mobben kommer nærmere. Nabohuset og bilene blir satt i brann. Er det ingen som kan hjelpe meg? Hvor er politiet, brannvesenet og ambulanser? Hva skal jeg gjøre? Hvordan skal jeg komme meg ut. Mobben er over alt! Hvor er barna mine? Katten eller hunden? - Tenk om det var jeg som kjente en redsel overmanne meg, en redsel jeg aldri før visste at fantes. - Tenk om det var jeg som måtte løpe for livet, vekk fra hjemmet mitt og alt som var så kjært og trygt. - Tenk om det var meg mobben løp etter, med ferskt blod på knivene sine. De er mange, de er sinte – og de vil drepe meg. - Tenk om det var jeg som kom meg unna, denne gangen. Hvor skal jeg? Hva skal jeg gjøre nå? Hjertet banker. Angsten lammer meg. Jeg løper. Rundt meg brenner det. Det er uvirkelig. Alle naboene mine er enten drept eller rømt for livet. Bak meg hører jeg mobben hyle og skrike, og som fortsetter med herjingene sine. - Tenk om det var jeg som måtte takle denne situasjonen. Her er jeg uten noe sted å bo, ingen klær eller eiendeler. Huset og bilen er borte. Alt jeg eide. Ingen forsikring dekker dette. Jobben er borte også. - Tenk om det var jeg som sto der helt alene, med ansvar for familien min. Ingenting fungerte, ikke sosialkontoret, trygdekontoret eller bankene. - Tenk om det var jeg som sto der og ikke kunne gi barna mine mat eller vann. - Tenk om det var jeg som var sulten, tørst og nesten helt uten klær og det mest nødvendige. - Tenk om dette skjedde deg. . . Alt dette har skjedd og skjer i Kenya. Hjelp Deaf Aid å hjelpe – vi er i Kenya hvor dette er virkeligheten, også for mange døve. Bruk nødhjelpskonto 2320.07.80000 |