31.01.2008   Deaf Aid sitt arbeid med å få oversikt over alle fadderbarna går framover. I Kisii området er det ganske rolig nå og vi går nå på hjemmebesøk til hvert enkelt fadderbarn. Det tar sin tid da avstandene er store og det er ofte langt å gå. Mange av barna våre bor langt ute på landet, langt fra hovedveien. De fleste av familiene vi har hatt kontakt med hittil, bor fremdeles i hjemmene sine og har ikke vært utsatt for vold, noe vi er uttrolig glade for. Noen har familemedlemmer som har mistet alt i brann og som nå har flyttet inn til våre fadderbarnfamilier. Felles for dem alle, er at matprisene har økt så mye at de ikke har mulighet for å kjøpe inn det familien trenger som melk, sukker, salt, mel, ris, matolje og såpe. Enkelte steder er de små butikkene gått tomme for enkelte matvarer og de må gå langt for å kjøpe mat til høye priser.

Et av fadderbarna som bodde utenfor Kisii, måtte flykte sammen med familien sin og de bor nå hos familie.

Det er bare Gianchere Døveskole som har åpnet og de døve barna som er tilbake der, er glade for å møte alle kameratene og de har mye å prate med hverandre om, på tegnspråk.

Bildet viser en blid gutt som fikk besøk fra Deaf Aid hjemme (bildet til høyre) og som endelig kunne snakke litt på tegnspråk igjen.