Shiroh, som er fadderkordinator forteller: - Dere skulle sett de triste ansiktene når de kom til kontoret, men ansiktene forandret seg til store smil etterhvert som hver av dem mottok en pose med mat. Noen av familiene bor fortsatt i slummen, men livene deres er fyllt med frykt og engstelse. De har ikke noe annet valg enn å bli, fordi de ikke har noen å rømme til. Kibera er det eneste stedet de kan kalle hjemmet sitt- uansett vold eller ikke vold. Den gode nyheten er at ingen av disse foreldrene har mistet livet. I følge foreldrene har de fleste av de døve barna traumatiske opplevelser bak seg, de er preget av sjokk og fyllt med frykt, fordi de har ingen anelse over hva som har skjedd og det er ingen til å forklare situasjonen for dem. Når politiet grep inn i Kiberaslummen med tåregass, fikk noen av barna problemer med øynene og pusteproblemer.                         

Videre forteller Shiroh: - Foreldrene hadde forskjellige triste historier å fortelle om hvordan all volden har påvirket barna deres og spesielt det døve barnet. Her er noen av dem.

-  Moren til Caroline forteller at hele familien måtte rømme fra hjemmet sitt i Kiberaslummen i all hast allerede 28. desember. Noen har senere brytt seg inn og stjålet absolutt alt de hadde. Nå som situasjonen har roet seg noe og de kom tilbake til det som var hjemmet sitt, var det okupert av noen fra luostammen. Hun forteller også at Caroline er redd og hun er nå hos familie på landet. Caroline fikk også store problemer etter et tåregassanngrep og vil ikke tilbake til Kibera. 

-  Emanuel sin mor forteller at en gjeng med pøbler forsøkte å fjerne jernbaneskinnene på banen som går gjennom Kiberaslummen. Politiet kom og hun måtte rømme fra den lille enkle butikken sin, som lå like ved der bråket startet. Når alt hadde roet seg, fant hun butikken sin tømt for varer og til og med bølgeblikkplatene på taket var fjernet. Hjemmet til familien er uberrørt. 

-  Collins er foreldreløs og blir tatt vare på av broren sin. Broren forsøker å livnære seg og familien sin som skredder. Han har kone og et barn i tillegg til Collins. Han hadde fire symaskiner og alle ble stjålet. Det lille hjemmet er så langt ikke ødelagt. 

-  Tanten til Fidel har tatt seg av han siden han var fire år, fordi moren var alkoholiker og ikke brydde seg om han. Når Deaf Aid ringte moren for å høre om hvordan de hadde det nå etter valget, sa hun at hun ikke hadde noe å gjøre med dette barnet og at de fikk kontakte tanten. På grunn av all volden der tanten bor (meget farlig område) er nå Fidel tilbake hos moren og mormoren. Tanten er bekymret for Fidel og hun er sikker på at moren ikke bryr seg om å ta han med til Det grønne huset når det åpner igjen. Tanten måtte rømme fra hjemmet sitt. 

-  Faren til Rose forteller at hun er redd og ikke vil tilbake til det lille hjemmet sitt i slummen. De bor nå hos farens bror.

-  Faren til Crispen forteller at han er i Vest-Kenya og det er helt umulig å få han tilbake til Nairobi nå. Der er det fremdeles veisperringer og farlig å ferdes.

-  Vesle Margareth er redd og og moren, som er hovedforsørger i familien forteller at den lille kafeen hennes ble satt fyr på og brannen tok alt. Faren har en liten dårlig betalt jobb.