Volontører (frivillige) både i Kenya og Norge bidrar med betydelig økte menneskelige ressurser. Volontørene dekker selv utgiftene til reise og opphold. Deaf Aid tilbyr fri volontørleilighet i Nairobi.

- I juli 2005 reiste den første norske volontøren til Kenya. 

- Våren 2006 var to volontører fra England til stor hjelp ved hovedkontoret vårt i Nairobi.  

  Samtidig reiste døve Gro Skaaden fra Norge til Kenya for et halvt år. Hun gjorde en flott innsats på Gianchere Døveskole.  

- Høsten 2007 var Stine Myklebust også i Det grønne huset. 

- Ellen Østrem dro tilbake som volontør sommeren 2008 sammen med sin døve veninne Sigrid Hjørungnes. Gjensynsgleden fra   alle i Det grønne huset var kjempestor.  

- Flere kenyanerne har også gjort en flott innsats som volontører i Deaf Aid i Kenya. 

I tillegg er det mange, mange frivillige som stiller opp over kortere og lengre tid, for små og store oppdrag for Deaf Aid i Norge. Alle volontørene dekker reise og opphold selv, men flere har fått støttefra legat.

 

Les hva Ellen Østrem skriver om hvordan det er å være volontør i Kenya: 

Det å være volontør i et annet land med ulik kultur, språk og ulike folkegrupper er spennende, interessant, annerledes og utfordrende. Volontører fra Norge som reiser til et annet land med ulik kultur, har en utfordring i å ikke videreføre den norske kulturen, vaner og måter å jobbe på. For folk i andre land skal finne sin måte å organisere på for at det skal fungere best for dem selv ut i fra deres grunnlag og premisser.

Dermed er det spennende å være volontør i Kenya. Det språklige kommunikasjon bør skje på språket som blir brukt i landet. De offentlige språkene i Kenya er engelsk og swahili. Takket være engelsken klarte jeg å lære meg det kenyanske tegnspråket som jeg brukte i den daglige kommunikasjonen med barna og lærerne/personale i Deaf Aid. Det er inspirerende å se utviklingen barna i Det grønne huset har i kommunikasjonen, og det er artig å være med på utviklingen. Tenk dere et liv uten muligheter til å kommunisere med omverdenen på og gjøre seg forstått, så omveltes det hele til en unik mulighet til å utvikle seg. Det å kunne få fortelle om sine opplevelser, følelser og dele sine tanker med andre på sitt eget språk er en menneskelig rett og privilegium. I Kenya er det fortsatt så mye uvitenhet om hørselshemming at det fortsatt skjer at døve barn blir låst inn i sitt eget hjem og forblir der hele dagen. Deaf Aid gjør et utrolig arbeid med å strebe etter å gi hørselshemmete barn muligheter til en skolegang som kan gi dem et yrke i framtiden.

Overgang fra norske forhold kan kanskje bidra til at volontører kan møte på utfordringer de absolutt ikke er vant til, her gjelder det å være tålmodig og akseptere den kenyanske standarden eller måten å jobbe på. Et eksempel på dette kan være tid, ja dere leste rett, tid. Jeg tør nesten å påstå at kenyanere ikke aner hva tid er for noe. Har vi avtalt et møte kl 09.00 om morgenen, kan vi nesten vente at møtet ikke er startet før kl 10.00. Dette kan skape frustrasjoner hos dem som ikke er vant til dette, så ta dette med et smil ;)

Ellers er det inspirerende å se barna utvikle seg språklig og sosialt. Det vrimler av søte barn som kommuniserer og leker med hverandre. Og et smil er ikke langt unna hos barna. De er enkle å glede, ja du blir glad i dem.

Det er spennende og fantastisk å få være med og jobbe i et annet land som volontør, så grip sjansen. Dette er et minne for livet, det kan jeg love deg!