I Kenya er det en stor skam å ha et døvt barn og mange tror det er en straff for noe forfedrene har gjort. Mange av disse barna er nesten usynlige, fordi de blir gjemt og ofte stengt inne. Les gjerne om alle de små miraklene annet sted på hjemmesiden og som har fått fram smilet og glimtet i øynene på de døve barna vi har støttet så langt.

Å være Deaf Aid venn koster kr 220,- pr mnd. Støtten du gir, går til å finansiere oppgaver der Deaf Aid anser at behovet er størst. Det kan bl.a. være å gi døve barn skoleuniform, sko, mat, medisiner og ikke minst skolegang og kunnskap for å nevne noe. Det er vanskelig å trekke fram hva som er viktigst for disse barna, for mange er det faktisk mat. Det at de får mat hver dag på den skolen de går på, er kanskje den eneste maten de får. Gjennom god mat blir også helsen bedre og barna blir mer motstandsdyktige mot sykdommer.

Deaf Aid gir forskjellige former for støtte til over 300 døve barn og unge i Kenya og med deg som Deaf Aid venn kan vi hjelpe enda flere. Støtten fra deg blir godt utnyttet og du vil motta rapporter og nyheter, og dermed følge barna på nært hold.  

JA, jeg vil bli Deaf Aid venn  

Fortvilelsen og sorgen var stor da den 10 år gamle døve jenta forsvant 15. november 2011. Etter endt skoledag i Det grønne huset var hun utenfor hjemmet sitt i Kiberaslummen og borte vekk var hun.

4. januar ble hun obsertvert på en pick up sammen med andre gatebarn politiet plukket opp. Etter et kort opphold på barnehjem og en runde i retten for å få henne tilbake, er hun hjemme igjen og tilbake på skolen i Det grønne huset. Hva som har skjedd er et mysterium! 

 Gjensynsgleden var ubeskrivelig stor :)

Frist for å registrere gaver med skattefradrag for året 2011 er 13. januar 2012

http://www.youtube.com/watch?v=pCjpiLq7bnY

  Når det regner og gradestokken viser 12 - 15 grader, smaker det ekstra godt med en kopp varm te med melk og ei brødskive. Natta er ofte lang og kald og de små barnekroppene er iskalde når de kommer til Det grønne huset om morgenen. Døve Carol steller godt med både barn og voksne, noe som gir en god start på dagen.

oktober 2010    Døve barn blir ofte kallt skammens barn! I Kiberaslummen har dette endret seg for noen døve barn, som i dag har har blitt  foreldrenes store stolthet. Gjennom sitt døve barn og Det grønne huset har det plutselig åpnet seg en unik mulighet for flere av foreldrene. 

To av de døve barna i Det grønne huset har fått hjemmesituasjonen totalt endret etter at mødrene fullførte strikkeutdannelse i regi av Deaf Aid. Selvfølelsen til mødrene har steget mange hakk og stolt viser de fram diplomene og noe av alt de har strikket.

Takket være en pengegave fra Norge har de i dag en strikkemaskin og har startet sin egen lille business ved hjelp av Deaf Aid som også var deres første kunde. Bestillingen på over 100 skolegensere er levert og de første pengene tjent.

To små døve barn, ei lita jente på fem år og en liten gutt på fire. Litt engstelige kom de til mobilklinikken, hånd i hånd med mor og bestemor. De kjente ikke hverandre, men felles for dem begge var at de ikke forsto alt som skjedde rundt dem og med dem.  Hvorfor skulle ørene sjekkes og  hvorfor de fikk øreklokker på. Øynene forsøkte å fange opp alt som skjedde.

Lydene trengte ikke inn til disse barna, de hørte ikke!  Selv om både mor og bestemor snakket til barna, forsto de ingenting.

Denne dagen ble vendepunktet for disse to små barna. I dag er de elever i Det grønne huset og suger til seg tegnspråk og verdifull læring hver dag. 

02.10.2011   Lenge før mobilklinikken ruller inn på annonsert sted i et av slumområdene i Nairobi, strømmer små og store til. Tålmodige står og sitter de i kø, blir registrert og venter igjen.

Over 1.000 barn og unge har fått sjekket ørene. Mange, alt for mange har slitt med ørebettennelse i lang tid, andre har et innsekt eller et annet fremmedlegeme i øregangen eller øregangen er helt tett av ørevoks. Felles for dem alle er at familien er fattig og det finnes ingen penger til å oppsøke lege.

Mange blir henvist videre til ytterligere undersøkelser, andre får medisiner, men de fleste kan vi hjelpe der og da. Totalt har 11 barn til nå blitt "oppdaget" som sterkt hørselshemmet eller døve og som nå får tilbud om tegnspråkopplæring og skolegang gjennom Deaf Aid.

Den mobile hørselsklinikken er et resultat av økonomisk støtte fra Norad og et tett samarbeid med myndighetene og et lokalt sykehus. Om bord på mobilklinikken har vi øre-nese-hals lege og audiopedagog i tillegg til Deaf Aid sine egne ansatte.

Innbruddstyvene romsterte og tømte skuffer og skap utover, på jakt etter verdier.

Tyvene tok med seg 3 lap topper,  4 stasjonære datamaskiner,  16 dataskjermer og nesten kr 10.000 hvorav 480 euro var en gave til Det grønne huset. Pengene var innelåst i en safe, som tyvene også tok med seg.

Arbeidet har stoppet opp og 30 døve ungdommer har mistet dataundervisningen sin.

Heldigvis overlevde vaktmannen noe som ikke er en selvfølgelighet i Nairobi.

Vi er også forsikret, men vil kun få dekket ca. 50 % av tapene. Resten faller på Deaf Aid som en egenandel.

Vil du hjelpe oss?

Vi trenger hjelp til egenandelen på følgende:

-          3 lap topper à kr 2.000 – totalt kr. 6.000

-          4 stasjonære datamaskiner à kr 2.500 – totalt kr. 10.000

-          15 dataskjermer à kr 750 – totalt kr 11.250

Resten av utgiftene vil forhåpentligvis forsikringen dekke.

I tillegg ønsker vi oss veldig kr 20.000 til alarmanlegg.

Ny større og tyngre safe står også høyt oppe på ønskelisten.

Gaven til Det grønne huset på 480 euro (kr. 3.886) som ble stjålet, ønsker vi at skal bli erstattet – kanskje av deg?

Bruk konto nr. 2320.15.09920 og merk gjerne med hva pengegaven fra deg skal brukes til. Alle giverne vil få tilbakemeldinger om hvordan dette går.

Døve Collins bor i Kiberaslummen. Hver morgen og kveld går toget til Mombasa gjennom slummen og varsling eller gjerder er helt frværende. Folk selger sko, frukt og all mulig rart langsjernbanelinjen.

En dag var Collins på feil plass til feil tid. Toget kom og han hørte det ikke. Uten å sakke på farten kjørte toget over det ene benet til Collins. 

Takket være en fantastisk innsats fra Ålinger, hvor de fleste opprinnelig kommer fra mange forskjellige land, ble kanskje Hallingdals største loppemarked avhodt i Ål Idrettshall lørdag 5. juni 2010. Vi er overveldet over alle loppene som kom inn fra flere steder i Hallingdal, men naturlig nok kom  mest fra Ål.

I tillegg til loppemarked var det også kakelotteri, salg av Kenyaprodukter, auksjon og kiosk. 

Allerede onsdag begynte forberedelsene. Henting, sortering og systematisering av lopper, bæring og montering av møbler av alle slag. Likeledes ble klesstativ og bord hentet, montert og fyllt til randen. Søndag var oppryddingens dag og alle kunne gå hjem, slitne men fornøyde. 

Iveren som Ål`s fremmedkulturelle innbyggere viste under denne dugnaden er imponerende. Flere uttalte at de ville gi noe tilbake til alle dem som ikke hadde det bra, som takk for alt de selv hadde fått i Norge.

Marit er overveldet over alle loppene som kom inn, dugnadsinnsatsen til alle som har jobbet så hardt og mye i mange dager og ikke minst til alle som handlet for litt over kr 64.000 TUSEN, TUSEN TAKK ALLE SAMMEN!!!

Med dette er vi på god vei til de kr 85.000 Deaf Aid må skaffe til veie som egenandel for kr 850.000 fra Norad. Nå trenger vi "bare" kr 21.000 til.

I april var det ferieskole i Det grønne huset for alle døve barn i Kiberaslummen som er støttet av Deaf Aid og deres søsken og venner. Dette er et høydepunkt i den fem uker lange ferien og alle barna får mat og frukt i tillegg til at de hørende barna lærer tegnspråk og alle har det gøy sammen i en hel uke. Bildene viser utdeling av klær fra Norge. 

Ferieskolen er et godt eksempel på vellykket omvendt integrering og er et ledd i Deaf Aid sitt holdningsskapende arbeid. 

I løpet av min tid med Deaf Aid i Kenya sommeren 2009 opplevde jeg mye mer enn hva jeg hadde forventet meg. Den første uken var jeg i Det grønne huset i Kibera. Her ble tiden brukt på å bli kjent med barna, lærerne og volontørene. Barna var også veldig ivrige etter å lære meg tegnspråk, de enkleste og mest brukte ordene satte seg fort.

Tre av ukene jeg var i Kenya var det ferie på Det grønne huset, jeg fikk da tilbud om å være med en av lærerne ved skolen og to av barna til en camp for døve barn i Kisii, noe jeg var veldig takknemlig for og valgte å takke ja til. De første nettene sov vi hos en av de ansatte for DeafAid i Kisii, det var utrolig spennende å oppleve hvordan de bor, spise enda mer av den lokale maten og utveksle erfaringer. Etter to netter dro vi til skolen der campen ble holdt for å så sove der resten av uken. Dette var en spennende opplevelse, sovesalen lignet på en låve med grisebinger med lave vegger mellom rommene slik gamle grisebinger ser ut i Norge. Mange lyder og ikke noe toalett. Dersom man måtte på toalettet i løpet av natten sto det plassert bøtter rundt om i rommet, noe som var litt rart for meg. Opplevelsene jeg fikk her er noe jeg ser tilbake på, kan le av og har lært mye av.

14.05.2010   Hele aprilmåned er ferietid for skoleelevene i Kenya og det er samtidig en vanskelig tid for mange. Hjemme er det lite mat og få som kan tegnspråk. Derfor har Deaf Aid bestemt at vi skal åpne for ferieskole en uke i Det grønne huset. Alle barna ser fram til dette og de møter opp sammen med hørende søsken.

Men vesle Arnold kom ikke! Han var helt ny i Det grønne huset og de ansatte ble bekymret . Mellen og Patrick gikk på hjemmebesøk for å undersøke hvorfor Arnold ikke kom. I det bittelille rommet av et hjem, fant de en "blek" liten gutt. Arnold var syk. I følge legen var han dehydrert og underernært. Han var så sliten og slapp at han nesten ikke kunne stå på bena. 

Med hjelp fra Deaf Aid har han fått næringsrik mat og vann og er nå tilbake i Det grønne huset som nå er i full drift igjen etter ferien. 

24.04.2010Nye spennende skolebøker skaper stor glede for barna i skolen i Det grønne huset.

Lærer Amalemba underviser inspirert. Kommunikasjonen er det ingenting å si på når både lærer og elever er døve og har tegnspråk som felles kommunikasjonskanal.

Yes 2 kids - Deaf Aid har hovedfokuset på barn, døve barn! Døve barn som ikke har det vi kaller en barndom eller livskvalitet. Døve barn som ikke har noen verdi eller er en skam for familien. Døve barn som stiller sist i køen når det gjelder mat.  

Gjennom DIN støtte kan vi hjelpe enda flere barn til å få skolegang, mat, klær, medisiner og ikke minst lære tegnspråk og få venner. Med andre ord få barndommen tilbake og gå videre i livet med håp om en bedre framtid.

Disse flotte barna på bildet, som lever et trist liv inne i Kiberaslummen har fått nye muligheter gjennom støtte fra Deaf Aid. 

Deaf Aid var en liten aktør i den store internasjonale konferansen om IT og utdanning som fant sted i Nairobi 29. - 31. mars 2010. Det var Utdanningsdepartementet i Kenya som i samarbeid med det amerikanske verdensomspennende dataselskapet Cisco, Microsoft og ICWE (International Conferences, Workshops and Exhibitions) som arrangerte konferansen. Deaf Aid samarbeider både med Utdanningsdeartementet og Cisco så det var naturlig at vi ble en medarrangør. Det var deltakere fra Tanzania, Uganda,Rwanda, Burundi, Swaziland og Kenya.

President Kibaki (Kenya) -se bildet- var hedersgjest og Jean-Claude Adzalla (Deaf Aid) var en av de utvalgte til å sitte ved samme lunchbord som presidenten.

Kerina School litt utenfor Kisii by har en avdeling for døve barn. og de har kontaktet Deaf Aid for å be om hjelp. Disse døve barna har ett stort og for dem viktig ønske! Barna er nederst på rangstigen og stiller sist i køen både når det gjelder foreldrenes omsorg, undervisning og ikke minst mat. I dag må de dele kjøkken med en stor koloni med politi og deres familier, se foto. Kjøkkenet er ei lita jordhytte hvor det kun finnes ei gryte over tre stener. 

Vil du hjelpe disse flotte døve barna til å få mat i magen? Bli Deaf Aid Venn, se annet sted på siden.

Deaf Aid vil så gjerne strekke ut en hånd og hjelpe diss barna med nytt kjøkken, vil du hjelpe oss?

Les hva Den norske ambassaden i Nairobi skriver om åpningen av mobilklinikken:

http://www.norway.or.ke/News_and_events/Development/Norwegian-Ambassador-flags-off-Deaf-Aids-Mobile-Hearing-Clinic-in-Nairobi/

Dersom du også vil lese talen til ambassadør Elisabeth Jacobsen, kan du gjøre det her:

- Look at these two deaf young boys! First time I meet them was for eight years ago. The picture shows the same boys in 2004 and 2010. In all these years Deaf Aid has supported them with school fee, food, school uniforms and shoes. Oh, I am so proud of them!

- Se på disse to flotte døve unge guttene! Første gang jeg møtte dem var for åtte år siden. Bildet viser de samme guttene i 2004 og 2010. Gjennom alle disse årene har de fått støtte til skolegang, mat, skoleuniformer, sko ol. Er det noe rart at jeg er stolte av dem!

En ung kenyaner med interesse for akrobatikk, som også har vært i Fredrikstad ved et par annledniger for å undervise barn og unge der, kontaktet Deaf Aid en dag. Kunne han få lov til å undervise barna i Det grønne huset i akrobatikk?

James Njung'te Wangui kom til Det grønne huset en dag i august 09 og møtte barna for første gang. Øving gjør mester og ved skoleavsluttningen tidlig i desember hadde de en imponerende oppvisning. 

Å mestre noe sammen, trene på konsentrasjon, balanse og ikke minst øke selvtilliten har gjort underverker hos disse barna. Se de fantastiske smilene og selvsikkerheten!

Thank you James!

Se på disse flotte døve barna!

Hvem skulle tro at de har en historie vi helst ikke vil vite om! For tre år siden var disse barna innestengte, sultne, syke, totalt isolerte, uten språk og ikke minst en skam for familien. I dag er de familiens stolthet!

Atter en gang har Det grønne huset i Kiberaslummen uteksaminert elever som nå er flinke nok til å begynne i første klasse.  Denne gangen var det seks døve barn som gjennomførte sin første eksamensseremoni med glans.

I dag har disse barna en trygg hverdag i Det grønne huset, de får nok variert og næringsrik mat hver dag, sko og skoleuniform, medisiner og legebehandling, de lærer tegnspråk og å lese, skrive og regne. Disse barna har fått nye gode venner og er i dag glade barn, slik barn skal være.

Foreldrene er med i foreldregrupper og får opplæring i tegnspråk og i et yrke. De er med i mikrofinansgruppe og hele familie har fått et helt nytt liv. Nå har de senger, stoler og bord, litt mer kjøkkenutstyr og mat hver dag. Hvilken stor forandring i løpet av et par år og det bare fordi de har et døvt barn.

Å gi kunnskap til døve barn og unge i Afrika er Deaf Aid sin visjon og her har vi et godt eksempel på at det nytter.

25.10.09   Mari Kristine Hol er døv og arbeider til daglig som tegnspråkkonsulent på Conrad Svendsen Senter (Signo) i Oslo. Hun bestemte seg for å ta fri noen uker fra jobben for å reise til Kenya som volontør (frivillig arbeider) for Deaf Aid. Spenningen var stor da hun satte seg på flyet en dag i september. Nå er hun tilbake etter fem uker i Kenya og inntrykkene er mange.

Før Mari reiste fortalte hun familie og venner om barna i slummen og om forholdene døve levde under i Kenya. Det resulterte i at hun fikk med seg kr. 5.000 som gave til Deaf Aid. 

Les mer om hva disse pengene ble brukt til og hvorfor Mari har satt spor ettter seg i Kenya.

25.10.09   Ragnhild Tunestveit opplever mye nytt og spennende om dagen. Kontrastene er store fra bygda Ål i Hallingdal til storbyen Nairobi. Tilsvarende store kontraster er det mellom det gode livet Ragnhild er vant med i Norge, et av verdens rikeste land og til Kiberaslummen, verdens største slum. Her forteller hun litt om hva hun opplever som volontør i Deaf Aid i Kenya.

26.09.09  

"Det har allerede gått en måned og  jeg syns jeg har fått opplevd og gjort en helt masse.

Jeg har skrevet en slags dagbok, og prøver å huske på å putte ned både fakta og følelser. Jeg forteller gjerne mer når jeg kommer hjem.

Disse første 4-5 ukene har gått med til både det å gjøre seg kjent med den jobben jeg skal gjøre her nede, i tillegg har det vært en del fritid da jeg har fått muligheten til å se og oppleve Nairobi og Kenya.

23.09.09 Her om dagen fikk jeg en trist mail fra Kenya. Den var om Collins som har vært elev i Det grønne huset. Nå ligger han på sykehuset med en fot mindre. Colllins er døv. Han hørte ikke toget som kom. 

Gjennom Kiberaslummen går det togskinner og dette er for mange hovedveien til og fra hjem, skole og evnt. arbeid. Langs togskinnene er det også uttallige innbyggere som forsøker å selge litt av hvert. Når toget kommer bare flytter man litt på seg, så toget kommer forbi. Det finnes ingen form for varsling eller avsperring.

Collins hørte ikke toget. Det gjorde heller ikke denne døve gutten som fikk "klippet" av begge bena når toget kom.

21.07.09   Det grønne huset i Kiberaslummen i Nairobi, Kenya er et eksempel på at det nytter å hjelpe. I dag er dette huset fylt med glade barn, ansatte og foreldre. Kontrasten er stor til det triste livet de hadde før, helt uten håp om en bedre hverdag.

Da Deaf Aid startet opp med Det grønne huset i 2007 var det bare tre barn til å begynne med. Foreldrene syntes ikke det var brydderiet verdt å la barna komme dit. De var jo døve, så hvorfor gjøre noe for dem!? Etter å ha brukt mye tid på å gå fra dør til dør i slummen for å finne de døve barna og på å overtale foreldrene til å ta imot dette førskoletilbudet, har Det grønne huset lang venteliste i dag.

Fra et liv i total isolasjon, innestengt og uten verdi har disse barna fått barndommen og verdigheten tilbake, samtidig som foreldrene har et bedre liv på grunn av det døve barnet sitt.

Ali, gutten moren ikke ville vite noe av og som levde et elendig liv, bor i dag hos bestemoren som også er leder av foreldregruppen Tumaini. Både Ali og bestemoren lærer tegn og kan kommunisere sammen.

Knight er en døv jente som moren og hele familien ikke brydde seg om. De forkastet henne og dermed hadde de et problem mindre. Livet var ikke lett for henne, men en dag ble hun tatt inn i en liten familie med en enslig far med fem egne barn. Livet ble bedre for Knight.

I tillegg til Knight tar også denne enslige familiefaren seg av vesle Maureen som har foreldre et helt annet sted i Kenya, men hvor det ikke finnes skoletilbud for døve. Både Knight og Maureen er elever i Det grønne huset og har stor glede av det. ”Faren” deltar i foreldregruppen.

Fahran er døv, intelligent og fattig.  Foreldrene er blant de fattigste av de fattige og bor i enden av Kiberaslummen. Hjemmet har kun fire vegger og to utslitte ”senger”. Mat er det dårlig med og klær finnes nesten ikke.

Slik kan vi fortsette å nevne hvert enkelt barn – uten disse heltene av foreldre/foresatte og innsatsen til Det grønne huset ville alle de fantastisk flotte barna som er der pr. i dag vært innestengt i mørket uten mat og vann hver dag og uten mulighet for å kommunisere eller gå på skolen.

I dag stråler disse barna. De har fått barndommen tilbake og de er som barn flest. Smilet og glimtet i øyet er der, de kommuniserer, ler og krangler og det viktigste av alt, de får undervisning og lærer å lese, skrive og regne.

18.07.09   Kanskje tenker du at brukte fotballdrakter passer best i søpla?

Deaf Aid har samlet inn fotballdrakter, klær, sko, leker, kosedyr, datamaskiner, verktøy og mye, mye mer i Norge og i mars kom containeren til Kenya og nå er mye av utstyret delt ut.

En yrkesskole i Nairobi med 140 døve elever har fått et klassesett med datamaskiner og litt verktøy og i går fikk de to sett med fotballdrakter og en fotball. Kapteinen på det ene laget tok i mot draktene og hele salen jublet. Det er ikke bare mat og skolegang som er viktig, men også sport og trivsel. 

Under overrekkelsen var også døve John Erik Johannessen (JoJo) tilstede sammen med sine to tolker Kristian Skedsmo og Christina Bruland. JoJo er ansatt som IT-konsulent på Conrad Svendsens Senter (SIGNO) i Oslo og skal dele sin datakunnskap med de døve elevene på yrkesskolen i nesten to uker framover.

Volontørene Gunn Kristin og Sven var også med på overrekkelsen og alle oss seks fra Norge fikk god kontakt med elevene og de ansatte. 

Rektor ved skolen takket Deaf Aid  for datamaskiner, verktøy, fortballdrakter og ikke minst for kunnskapen JoJo skal dele i dagene framover.

Bilde 1:De 2 representantene fra Cisco: Emmanuel Odemba and Hital Muraj flankert av daglig leder Jean-Claude og Geoffrey som er ansvarlig for undervisningen

Bilde 2:  Den første klassen utenfor undervisningslokalet sammen med teknisk direktør for Cisco.

Ønsker du eller ditt firma å støtte Deaf Aid?

Vi har kapasitet til å hjelpe flere - vil du være med å gjøre det mulig? 

Send en mail til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den. eller ring 911 23 682 om du ønsker å være støttepartner (kr. 2.500 pr år) eller sponsor (min. kr 10.000 pr år i 3 år).

Ønsker du å bli Deaf Aid Venn (kr. 180 pr mnd), se annet sted på siden.

Eller gi din støtte ved å betale inn et beløp på konto 2320.15.09920

Man skulle ikke tro det var den samme jenta!

I midten av januar i år kom 10-årige Lavender stille og sjenert for første gang til Det grønne huset. Hun kommer fra et veldig fattig hjem og hadde aldri vært på skole før. ikke hadde hun møtt andre døve heller og tegnspråk var helt ukjent. Hun kunne ikke kommunisere med noen og hadde bare vær hjemme, for det meste innendørs.

I dag er hun ikke til å kjenne igjen. Jenta sprudler! Den ektreme forvandlingen har bare tatt noen få uker.  Før var hun sulten, veldig sulten. I dag får hun nok næringsrik mat hver dag i Det grønne huset og helsen hennes er mye bedre.  I dag har Lavender flere venner der og hun smiler ofte. Hun blir flinkere i tegnspråk for hver dag.

Lavender er aktiv i timene og rekker ofte opp hånda. Sakte, men sikkert lærer hun å skrive, lese og regne. hun har allerede vært igjennom sin første eksamen.

Moren er overrasket over datterens fremgang og trodde faktisk at Lavender var dum og ikke kunne lære noe som helst. I dag er moren stolt av datteren sin! 

Hver dag blir Lavender hentet av skolebilen, med Tom som sjåfør, i Kawangwareslummen og om ettermiddag en kjørt tilbake igjen. Blid og fornøyd vinker Lavender farvel til Tom og de andre barna i bilen der hun går den siste biten helt alene med skolesekken på ryggen. Det er nesten ikke til å tro.

20. mars 09 hadde Barne- og ungdomsgruppa på Betel, Nesbyen cafè, utlodning og salg av egenprudserte ting til inntekt for Deaf Aid. Alle ungdommene hadde forberedt dette i lang tid og det kom masse folk. Stemningen var god og kaker og  vafler gikk unna.

Denne Barne- og ungdomsgruppa er også Deaf Aid Venn og støtter på den måten barna i Kenya hele året ,i tillegg til denne spesielle dagen.

Når kvelden var over viste opptellingen hele kr. 4.800. Tusen, tusen takk til alle sammen.

Se flere bilder fra arrangementet under "Les mer".

27.03.2009   Hurra for Rose!

Hver år  konkurerer døveskolene i Kenya om hvem som har de beste elevene i sport. De beste fra hver skole får igjen konkurere med hverandre i en hel uke. Konkuransen er hard og det er en stor opplevelse for de som får reise til det felles sportsarrangementet. Rose er spesielt flink til å løpe fort, veldig fort. Selvfølgelig er sporten satt i høysetet, men det sosiale er like viktig. Det å få reise til en helt annen kant av landet og å møte mange nye døve venner, det er noe som setter spor hos alle barna som får være med. Dene gangen reiser de til det sentrale Kenya.

Hvem tror du ble plukket ut som en av de aller beste på døveskolen i Kitui? Jo, det var Rose!

Rose som var så skoleflink etter knapt et år i Det grønne huset at hun hoppet over første klasse.  Den samme Rose som var familiens store skam og som nå er deres store stolthet.

Lykke til i de videre konkuransene Rose!

12.02.2009   10 år gamle Lavender smiler sjenert når hun blir stillt opp mot veggen til Det grønne huset for å bli tatt bilde av. Det var det ingen som hadde gjort før! I grunnen var det ingen som hadde brydd seg så mye om den lille jenta. Og ikke forsto hun så mye av det som skjedde den dagen moren tok henne med til Det grønne huset for første gang.

Familien til Lavender er blandt de fattigste av de fattige og foreldrene får bare noen små jobber av og til. De bor i en slum et godt stykke fra Kibera og stedet de bor i er lite og i veldig dårlig forfattning. Foreldrene klarer ikke å skaffe til veie det mest nødvendige, så de manger det aller meste - mat, klær og sko. 

Første dagen Lavender kom til Det grønne huset var hun dårlig kledd og kom uten sko. Dessuten var hun veldig sulten og tørst. For Lavender og moren var den første skoledagen som et uvirkelig eventyr. Tenk at noen ville gi Lavender mat hver dag og helt ny flott skoleuniform og nye sko. Nye sko hadde hun aldri hatt før. Moren var utrolig takknemlig. 

Lavender har aldri vært på en skole før, selv om hun er 10 år. Foreldrene visste ikke at det fantes skoler for døve barn og om de hadde visst det, hadde de ikke hatt penger til at hun kunne benyttet tilbudet. 

Det er en stor utfordring for Lavender å gå på skolen og det er mye hun må lære. Hun kan ingen tegn og må lære tegnspråk helt fra bunnen av. Lærerne forsøker så godt de kan å lære henne å ta av seg skoene før hun går inn, bruke vannklosettet på riktig måte, vaske hender, pusse tenner osv. Det er mye nytt for Lavender og hun lærer litt etter litt og hun vil stadig gjøre fremskritt. Dette er bare starten på hennes nye liv. Lykke til Lavender.

Lørdag 24. januar solgte de to venninnene Oda Nathalie snart 11 år og Karen 8,5 år leker og vafler til inntekt for Deaf Aid og barna i Kenya. De fikk inn kr. 363,50. Tusen takk skal dere ha for det flotte initiativet. 

27.01.09   Matto er bare 10 år gammel, men har en forhistorie så uvirkelig og fjern fra vår hverdag at det er vanskelig å sette seg inn i hva han har opplevd. I dag er han elev i Det grønne huset i Kiberaslummen, men det har han bare vært i to uker. Disse to ukene har forandret livet hans, les hans utrolige historie.

10.01.09   Tolken Siw Eriksen er supertøff.

Før jul reiste hun med mann, to barn og svigerforeldre til Kenya for å være volontør i Deaf Aid. Nå er storfamilien ferdig med en opplevelsesrik ferie og svigerforeldrene er trygt tilbake i Norge. Siw jobber med tolkeutdannelsen, mens mann og de to mindreårige barna er i Det grønne huset. Siw skal også dit etter hvert. De bor i Deaf Aid sin volontørleilighet. Bildene viser den enorme haugen med bagasje de hadde med til Kenya. Det aller meste var flotte klær og leker hun hadde samlet inn etter en fin artikkel i Nordstrand Blad.

28.12.08   For andre året på rad har 2. klasse på Geilo skole omvendt advent. I stedet for å få gaver i adventstiden har hver elev med seg en gave som går til barna i Det grønne huset. Marit B. Kolstadbråten var på besøk og viste bilder og fortalte om hvordan barna i Kiberaslummen i Nairobi har det. Barna fulgte konsentrert med og spørsmålene kom tett. Denne gangen hadde Marit også med seg mange spennende ting fra Kenya som barna fikk se, kjenne og lukte på, noe som var utrolig spennende. Barna hadde også hatt en førjulskonsert hvor inntektene gikke til Deaf Aid. Julegavene fra barna vil bli tatt med til Kenya ved første anledning og delt ut til barna der. Bildene viser Marit på besøk på Geilo i desember 08 utdeling av gaver og tegninger i Det grønne huset juli 08. Stor takk til lærere, elever og foreldre på Geilo.

27.12.080   Litt før jul kom en mor til et av barna i Det grønne huset til en av våre ansatte og fortalte at hun hadde vært plaget av sykdom den siste tiden og til slutt hadde hun testet seg for HIV/AIDS og prøven var positiv. Det samme var mannen hennes. Begge levde nå med AIDS. Hun hadde konstant hodepine i tillegg til andre plager og var ikke i stand til å forsøke å hjelpe til med familieøkonomien som før. Mannen eide en generator som han leide ut til folk som trengte strøm på byggeplasser osv., men den var blitt stjålet, så nå var han også uten jobb. Begge var syke og svake og det var og er vanskelig for dem å skaffe mat til familien.

Torsdag 18. desember satte God morgen Norge forkus på Deaf Aid. Se innslaget her: God morgen Norge   Klikk på God morgen Norge 18. desember og deretter klikker du på Deaf Aid. 

201208   Hallingdal består av seks kommuner, Flå, Nesbyen, Hemsedal, Gol, Ål og Hol. Hallingene har hele tiden vært aktive støttespillere for Deaf Aid, Hallingdals eneste bistandsorganisasjon. Nå støtter også alle seks ordførerne i Hallingdal opp om Deaf Aid ved å være Deaf Aid Venner. Tusen takk til dere.

Vi oppfordrer alle andre til å gjøre som ordførerne og å bli Deaf Aid Venner.

20.12.08   Lærerne i Det grønne huset gjør en fantastisk jobb og nå er syv nye barn uteksaminert. I Kenya er det vanlig at selv små barn må gjennom eksamen i slutten av hver termin. Barna lærer fort at det blir stillt krav til dem, de blir oppmuntret til å jobbe hardt og til å bli flinkest i klassen. Konkuranseaspektet er stort og eksamen er en alvorlig hendelse. Før jul er den viktigste eksamen, da blir det bestemt om barna kan gå videre eller om de må gå om igjen et år.

For andre gang i historien er barn fra Det grønne huset klare for å begynne på skolen i januar. Dette er også enestående i Kenya at døve barn har grunnleggende kunnskap og tegnspråk før de begynner på skolen. Vi er så utrolig stolte av disse flotte ungene.

Deaf Aid jobber nå med å finne plass for disse barna på forskjellige døveskoler. 

Bildet viser de syv barna sammen med Patrick som er lærer i Det grønne huset.

06.12.08   Mens villige damer stillte opp på kakelotteriet Deaf Aid hadde på Ålingen Kjøpesenter (Ål i Hallingdal), stillte ivrige Rotarymedlemmer opp for å verve flere Deaf Aid Venner. Tusen takk til de som gjorde en innsats for Deaf Aid og en stor takk til alle som kjøpte lodd og som ble Deaf Aid Venner.

Deaf Aid ønsker seg flere, det vil si mange nye Deaf Aid Venner slik at vi kan åpne flere nye dagsentere slik som Det grønne huset i Kiberaslummen i Nairobi. Behovene er mange, både i Kenya, Tanzania og i Vest Afrika. 

Fredag 24 oktober var en ekstra travel dag for alle på Aulerød Førskole for hørselshemmede. Da hadde de forberedt seg i lang tid og åpnet dørene for naboer, foreldre, besteforeldre, søsken og andre familiemedlemmer på FN-dagen.

23.11.08   To døve barn i Kiberaslummen - to forskjellige familier og to forskjellige hjem. Begge disse barna, to gutter, er nye i Det grønne huset. Begge familiene og spesiellt mødrene er utrolig takknemlige til Deaf Aid. Uten Deaf Aid og Det grønne huset ville disse to barna ikke hatt noe tilbud og ingen framtid. 

05.11.08   Barack Obama, USA sin nye president, har kenyansk far og det gjør kenyanerne utrolig stolte. I dagens nettutgave av avisen Daily Nation refereres det til hvordan seieren feires med sang og dans. President Kibaki har erklært torsdag som en offentlig fridag for å markere det historiske valget av Obama til leder av verdens mektigste kontor. 

Feiringen skjer i Kiberaslummen, på bestemorens hjemsted, ja i hele Kenya og gleden ville ingen ende ta på Kenyatta International Conference Senter hvor valget ble fulgt direkte via store skjermer. President Kibaki sier at denne seieren også er viktig for Kenya og hele landet er full av stolthet over hans suksess. 

Les mer på denne lenken:http://www.nation.co.ke/InDepth/AmericaVotes/-/464300/487378/-/nxol7xz/-/index.html

18.10.08   Hvem kan tro at disse glade barna kommer fra de tristeste hjem du kan tenke deg? Når jeg fikk disse bildene i går, må jeg innrømme at jeg ble rørt til tårer. Jeg kan ikke la være å se slummen for mitt indre øye, hvor disse barna kommer fra og hvor de skal etter endt dag i Det grønne huset. Tiden disse barna har i Det grønne huset, er noe av det beste som har hendt dem. Likevel må det være så uendelig godt å få komme ut av slummen og oppleve noe nytt, annerledes og ikke minst morsomt. Det fortjener virkelig disse barna. Her får de være barn, slik barn skal ha det, - i noen timer. Er de ikke herlige?

Deaf Aid forsøker så godt vi kan for å finne litt ekstra penger av og til, slik at disse barna kan komme ut på en liten tur. Bildene er fra et besøk på Agriculture Trade Faire i Nairobi. Se flere bilder ved å klikke på "Les mer ..."

14.10.08   Døves Kulturdager var i år i Stavanger 10. - 12. oktober og Deaf Aid var der med stand. Over 400 var påmeldt og deltakerne fikk ikke bare med seg mye variert teater, men også det sosiale var viktig. Deaf Aid hadde stand hvor vi bl.a. solgte vesker, smykker og skjerf fra Kenya. Interessen var stor og spørsmålene mange om arbeidet vårt i Kenya og særlig fikk Ellen Østrem og Sigrid Hjørungnes mange spørsmål om hvordan det er å være volontør i Deaf Aid.

Spørrekonkurransen "Hva vet du om Deaf Aid?" hadde stor oppsluttning og nesten halvparten av de som var med, kom fra Bergen Døvesenter. Hurra for Bergen, hvor også vinneren av konkuransen kom fra.  Iselin Hauge var en av fire som svarte riktig på alle spørsmålene. Gratulerer med seieren og med premien som var to bilder fra Kenya og 3 flakslodd.

05.10.2008    Etter å ha vært syk av malaria var endelig Maureen tilbake på skolen. Hun var fremdeles svak og lærerne fortalte at hun hadde mistet mye av undervisningen og lå langt bak de andre elevene. Men så ble hun borte fra skolen igjen og fadderkoordinatoren vår tok en tur hjem til henne, langt inne i Kiberaslummen. Der fant hun Maureen sittende utenfor det lille hjemmet sitt. Hun hadde feber og halsbettennelse. Foreldrene brydde seg ikke om å ta henne med til lege og var heller ikke så ivrige til å få henne på skolen. Foreldrene hadde sitt å stri med etter all volden og uroligheten i begynnelsen av året. Far forsøker så godt han kan å tjene nok til å holde liv i familien, men med en ny baby og økte priser på mat og husleie står utfordringene i kø. Livet har blitt vanskeligere og ansvaret for familien er tung.

Etter noen dager kom Mauren til Deaf Aid kontoret sammen med moren. Der fikk hun ny skoleuniform, sko og til og med tegnesaker og kosedyr gitt av noen i Norge. Smilet kom fram og Maureen gledet seg til å gå på skolen igjen og vise fram den fine nye skoleuniformen til alle de ande elevene i klassen. På det ene bildet holder hun sin nye lille 3 måneder gamle bror Nick i armene.Det skal så lite til sett med våre øyne, men du verden for en forskjell det gjør for vesle Maureen at noen bryr seg. 

03.10.2008   Ei ung jente, midt i tenårene, gleder seg til å bli ferdig med utdannelsen og til å begynne å jobbe. Tenk å få tjene egne penger og starte på det voksne livet. Drømmen om en kjæreste er der. Barn og et eget lite hus likeså. Livet og drømmene er framtiden.

Dette kunne vært beskrivelsen av en hvilken som helst ung jente i Norge, men dette gjelder ei døv jente langt ute på landsbygda i Kenya. Og historien ender ikke her. Når Marit traff henne og moren på Resurssenteret vårt i juli var hun syk. Hun hadde vært syk i lengre tid og orket ikke lenger å være på skolen, hvor mye hun enn ville. Marit har fulgt henne fra 2002 og så med en gang at hun ikke var frisk. Moren fortalte bekymret om alle symptomene datteren hennes hadde. Hun er mye plaget av sykdom selv og var i en fortvilt situasjon, også økonomisk. Vi bestemte der og da for å ta denne ungjenta med til legen. Desverre viste det seg at hun var alvorlig syk og diagnosen var HIV/AIDS. Framtidsdrømmene ble med ett byttet ut med fortvilelse, sorg og skam. Livet hennes lå plutselig i ruiner. Tårene renner hos mor. Alle er stille. Hva skal man si? Hvordan trøster man? 

Midt oppe i all fortvilelsen og sorgen er hun likevel heldig, ihvertfall heldigere enn så mange andre kenyanere og afrikanere. Hun har noen som bryr seg om henne. Hun har norsk fadder og er fanget opp av Deaf Aid.  Nå blir hun tatt med regelmessig til legen og får medisiner hver dag. Hun bor hjemme hos moren som gjør så godt hun kan for å gi henne et variert og næringsrikt kosthold. Riktig mat er viktig for at medisinene skal virke så godt som mulig. 

HIV/AIDS er en stor skam i Kenya og det blir ikke snakket om. Hver eneste dag er det begravelser i nabolaget, av noen de kjenner. Alle vet at de døde av AIDS, men det blir aldri nevnt. 

Vår unge jente ville ikke tilbake til internatskolen, der vill hun bli utstøtt og mobbet. Nå begynner medisinene å hjelpe og hun blir litt sterkere for hver dag. Kanskje kommer drømmene sakte tilbake?