Kenya, my love!

04.07.08 var jeg så heldig og fikk bli med til Kenya for å oppleve alt det vakre landet har å by på.
Sammen med en gruppe på 10 andre nordmenn ble det mange inntrykk og opplevelser på både godt og vondt. Vi fikk et innblikk i blant annet afrikansk mat, kultur og ikke minst den mangfoldige dyreverdenen. I tilegg fikk vi svingt oss skikkelig til afrikansk musikk og rytmer.

Det som gjorde størst inntrykk på meg er helt klart besøket i det grønne huset og selve Kiberaslummen. Jeg hadde mest lyst til å ta med meg alle de søte, stakkars barna hjem til vårt kjære Norge, men det er visst lettere sagt enn gjort. De hadde så minimalt av alt, men allikevel var det så lite som skulle til for å glede dem. Ungene ble for eksempel helt i ekstase når vi tok bilder av dem og når de fikk se seg selv på skjermen etterpå. De hoppet, danset og lo og de sjarmerte oss alle i senk.
Til barna i det grønne huset, hadde jeg med såpebobler. Det var noe som virkelig slo an, og som gledet meg å se.

Det har vært en utrolig bra tur som jeg aldri, aldri vil glemme, og jeg må si at den gikk over all forventning. Jeg vil sitte igjen med mange minner for livet, og jeg kan med hånden på hjertet si at døvblinde Harald Vik ikke var alene om å reise hjem med et stort smil om munnen. Turen ga absolutt mersmak! Jeg ville helst ha reist tilbake nå med en gang!:)

Til slutt vil jeg benytte anledningen til å takke Deaf Aid og alle i gruppen for en fantastisk flott tur!                 Solveig

Klikk på "Les mer" og se bildene Solveig har sendt oss.                                                                                                                                                           

20.07.08   Deaf Aid får mange forespørsler fra nordmenn som ønsker å være med Marit til Kenya for å besøke Deaf Aid sitt arbeide og for å oppleve det fantastiske landet Kenya. 4. juli ble dette en realitet for 11 norske turister. De fleste av dem er faddere eller Deaf Aid Venner og de kommer fra Tønsberg, Drammen, Oslo, Nesbyen og Ål. Det var en gruppe forventningsfulle nordmenn som har fått oppleve to uker med mange inntrykk, noen tårer og mye morro. Døvblinde Harald Vik var en av turistene som reiste hjem med et stort smil og mange, mange gode minner. Bildet viser den norske gruppen på besøk i Det grønne huset i Kiberaslummen.

Kenya har mye å by på, til og med litt nærkontakt med sjiraffer.

27.06.08   En gruppe på seks nordmenn landet i dag tidlig på Kenyatta Airport i Nairobi. Det var Kirsten og Helge Underland som hadde tatt med seg sønnene sine, Hans Olav, Lars Johne, Kristoffer og Frederick. For ungdommene var det første gang de satte foten på Afrikansk jord. I dag spiste de lunch i Det grønne huset. Det er vel unødvendig å si noe om kontrastene de opplevde. Inntrykkene var mange der de spiste ris og bønner sammen med barna, før de delte ut fotballdrakter fra Follo Fotballklubb, kulepenner og ballonger fra Coop Prix, leker og klær. Tusen, tusen takk.

Ønsker du å lese mer om Underlandfamilien og hvorfor de egentlig har tatt denne turen, se http://www.flamingosafari.com  

27.06.08   En gang i året deler Deaf Aid ut nye sko til alle fadderbarna og mange andre døve barn. Disse skoene blir laget for hånd, en etter en. Det er faktisk rimeligere å bestille skoene på denne måten, enn å kjøpe dem fra en vanlig skobutikk. Deaf Aid vil denne gangen dele ut sko til langt over 200 døve barn. Mannen på bildet er han som har laget alle skoene, og Shiroh og Geoffrey kontrolerer at det stemmer opp mot listene med barn og skostørrelser.

27.06.08   Marit er i Kenya og der går nok livet sin vante gang for folk flest. Sporene etter urolighetene i begynnelsen av året er borte, ihvertfall de synlige sårene. men mange sliter likevel med vonde opplevelser som ikke vil slippe taket. Folk her er opptatt av å overleve og de fattigste, som det er flest av, strever med å få nok mat for dagen. Matvareprisene har steget utrolig mye og mange får for lite mat. Bildene viser gaten i Kiberaslummen hvor alle de små butikkene ble borte i alle de forferdelige brannen i januar, men nå gror det opp nye små butikker med nye eiere.

14.06.2008 Styresmaktene i Tanzania vil samarbeide med Deaf Aid. Hallingdølen skreiv denne artikkelen om Deaf Aid den 17.april.

050608   Deaf Aid i Kenya har arrangert en stor og viktig seremoni med overrekkelse av de innsamlede nødhjelpsmidlene til Kenya Røde Kors og The Kenya National Association of the Deaf (KNAD) /døvekirken i Nairobi (DMI).  Selve overrekkelsen ble foretatt av den norske ambassadøren i Kenya, Elisabeth Jacobsen.

10.05.08   Journalist Heidi Molstad Andresen har en 3 sider lang artikkel om Deaf Aid og Marit B. Kolstadbråten i Allers nr. 20, som kom ut 9. mai. Løp og kjøp! Eller les artikkelen her!

Døves Tidsskrift har også satt søkelyset på Deaf Aid i sitt mainummer.

27.04.08  Se hva VGnettavis skriver om Deaf Aid. Klikk på linken og les hva de skriver. VGnett

27.04.08   Hunstad Skole imponerer igjen! På skolens egne hjemmesider kan du lese mer om Deaf Aid dagen 11. april og se mange bilder fra det flotte arrangementet. De samlet inn kr. 14.761. TUSEN TAKK til ALLE for den kjempeflotte innsatsen. 

Her er linken til Hunstads skole sin hjemmeside: Hunstad skole

27.04.08   Vesle Dianah fra Det grønne huset i Kiberaslummen humper rundt med gips på foten. Ved påsketider ble det oppdaget at hun hadde vondt for å belaste foten og den var hoven. Dianah har ikke lært seg nok tegnspråk til at hun kunne forklare hva som har skjedd og hvor smertefullt det var. Om hun hadde kunnet fortelle, ville ikke moren og brødrene forstått. De kan ikke tegnspråk. Derfor gikk det flere dager før de tok henne med til sykehuset og der ble det konstatert brudd i foten.

Nå blir Dianah hentet til Det grønne huset hver dag. Hun blir da bært på ryggen den lange veien gjennom slummen. Snart er foten leget og gipsen blir tatt av igjen.

11.04.08   Hunstad skole for døve i Bergen hadde solidaritetsdag på skolen fredag 11. april. De hadde tilsvarende opplegg i fjor og nå støttet de igjen Deaf Aid sitt bistandsarbeid overfor døve barn og unge i Kenya. Skolenes elever og lærere hadde et imponerende opplegg med mange forskjellige aktiviteter som konkurranser med vannballonger, sponsorløp, fotballkamp, kafe, dans og dramatisering og loddsalg. Marit B. Kolstadbråten viste bilder og fortalte om arbeidet i Kenya til engasjerte elever, som også hadde mange spørsmål til slutt. Tusen takk skal dere ha.

05.04.08   Tilbake i Norge igjen er det mye enklere å oppdaterer den enkle hjemmesiden vår. Internettkafeene i Nairobi har dårlig hastighet og man sitter å venter og venter og i tillegg blir USBpennen infisert av masse forskjellige virus, som igjen sprer seg til maskinen min. Mye tid går med til å rense opp igjen, så til slutt valgte jeg å vente med oppdateringene til jeg kom hjem.

Litt utenfor Kisii by, nord vest i Kenya har vi et lite resurssenter for døve. Der er det fem datamaskiner som brukes til opplæring av døve i alle aldre, lærere og foreldre til døve. Senteret har også en liten gruppe med døve ungdommer som kommer regelmessig for data- og engelskopplæring i tillegg til at de får arbeidstrening. Dette senteret har vært i drift i nesten to år nå og vi får mange henvendelser fra døve som ønsker å benytte seg av de tilbudene som blir gitt der. Det som hindrer dem fra å komme er lang vei og utgiftene til matatu (buss). Vi har gjennom lang tid vurdert å flytte hele senteret inn til sentrum av Kisii by, for å imøtekomme disse ønskene og nå ut til langt flere enn i dag. Nå har vi endelig funnet et passende lokale i sentrum, men husleien er det som stopper oss. Vi trenger kr. 2.000 hver måned i fast støtte for å kunne flytte. Kan du hjelpe oss? 

Send meg gjerne en mail ( Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den. ) eller sms (911 23 682) om du kan tenke deg å bidra med fast støtte hver måned.

18.03.08   I november 2007 var journalist Heidi Molstad Andresen fra avisa Hallingdølen med til Kenya. Resultatet ble en stor artikkel over 10 sider i Vintermagasinet og med mange fine bilder. Ivrige barnhender pekte og smilene satt løst da de så seg selv og vennene på trykk.

18.03.08   Generellt så trenger alle barna i slummen ekstra tilskudd av vitaminer og mineraler. Maten de får er enkel og ofte bare så vidt nok til å holde liv i kroppen. Flere av barna får lite eller ingen mat hjemme. Staben i Det grønne huset forsøker å lage enkel, men variert og næringsrik mat og alle får spise seg mette flere ganger om dagen. Etter alle urolighetene som oppsto under presidentvalget 27. mars har de aller fleste i Kiberaslummen hatt lite mat og mange har gått dager uten mat, også de døve barna våre. Matvareprisene har steget kraftig og det gjør det ekstra vanskelig for de fleste. Denne gangen hadde Deaf Aid fått små barnepakninger med vitamintilskudd i gave fra Norge og det vil gjøre godt i de små barnekroppene

18.03.08   Deaf Aid har fått tannbørster fra Jordan og denne gangen hadde jeg med noen av dem til barna i Det grønne huset. Barna lærer å vaske hender og pusse tenner hver dag. Tannbørstene som er å få kjøpt i Kenya er både dyre og av dårlig kvalitet, så derfor har de ønsket seg norske tannbørster og det ønsket har Jordan innfridd.

18.03.08   Det var utrolig godt å være tilbake i Det grønne huset igjen og se alle barna og de ansatte. Det gjorde stort inntrykk når de største fortalte om alle brannene, drapene, tåregassen, politiet og alt kaoset de hadde sett. De voksne forteller at barna har vært veldig triste og alvorlige, men at smilene kommer tilbake litt etter litt. Nå leker barna som før, de får god næringsrik mat hver dag og det hjelper. Smilene kom raskt fram når de fikk to dukker og masse dukkeklær som to damer hjemme i Norge hadde strikket og sydd. Til og med de store guttene sloss nesten om å få holde en av dukkene.

12.03.08   Endelig fant vi Dickson. Det har vært såpass trygt i slummen til at Sarah fra Det grønne huset kunne gå inn i slummen og lete etter han. Hun har spurt folk om de har sett en liten døv gutt og til slutt var det en dame som mente hun hadde sett han. De gikk sammen for å lete og plutselig så de en liten skitten og forkommen gutt på en "søpleplass". Det var Dickson. Han var uten sko, fillete, skitten og veldig sulten. Sarah fikk han til å vise hvor han bodde nå. Moren forteller at under voldelighetene ble de jaget ut av det lille husværet sitt og måtte de rømme i hui og hast. De fikk bo hos en "god samaritan" langt utenfor slummen et sted. Der bodde de en stund før de tok inn et annet sted i Kiberaslummen hvor de er nå. Denne lille familien hadde det vanskelig fra før, men nå har de ingenting å hjelpe seg med, som så alt for mange andre i slummen også.

Det gode er at vi fant Dickson og at nå tar moren han med til Det grønne huset hver dag.  Vi leter nå etter en internatplass på en døveskole for han. 

03.03.2008   Dickson er fremdeles savnet. Deaf Aid har hatt noen inne i slummen for å se etter han, men til ingen nytte. Vi er fortvilet. I morgen vil Sarah, som jobber i Det grønne huset gå og lete etter han og hun håper på at hun skal treffe noen hjemme der Dickson bor. Det er fremdeles utryggt i den fattigste delen hvor Dickson bor og spesiellt for de som er fra "feil" stamme, slik Sarah er. Hun har lovt å være forsiktig, men ingen orker tanken på at Dickson er der ett eller annet sted uten å få hjelp.

03.03.2008  I dag kan Nancy smile. Hun og faren har reist den lange veien til internatskolen for døve, hvor Deaf Aid har skaffet henne plass. Når hun kommer fram vil hun møte Rose, bestevenninenn fra Det grønne huset. Jeg er helt sikker på at det blir et hjertevarmt gjensyn.

Gleden var stor da Nancy og faren plutselig dukket opp igjen. Nancy var ett av de barna vi ikke hadde fått kontakt med etter valget 27. desember og vi har vært veldig bekymret. Nancy og familien har vært langt ute på landet hos familie og på grunn av stor fare for å reise tilbake til Nairobi og klarte derfor ikke å komme før nå. Men så lenge alt var bra med dem gjør det ingen ting.

Nancy var en av de første barna som begynte på dagsenteret vårt, Det grønne huset for et år siden. Senteret åpnet i mars 2007 og på denne korte tiden har Nancy lært seg tegnspråk i tillegg til det mest grunnleggende hun trenger for å begynne på skolen. 

20.02.2007   Dette er en trist dag. Sakte får vi oversikt over alle fadderbarna og pr. i dag savner vi 10 døve barn. Fem av disse døve barna var elever i Det grønne huset og de andre var elever ved forskjellige døveskoler. Alle har norske faddere. Deaf Aid sine folk i Kenya har forsøkt å finne fram til disse barna, men det har vist seg helt umulig å finne noen som vet hvor disse familene er eller hva som har skjedd med dem. Deler av Kiberaslummen er brent ned, folk har rømt og det naturlige nettverket av naboer er borte.

Bildene viser de fem savnede døve barna som var elever i Det grønne huset før uroen etter presidentvalget 27. desember startet. Disse barna blomstret opp etter at de kom til Det grønne huset. De lærte tegnspråk og kunne etterhvert kommunisere, de fikk venner og lærte grunnleggende skoleferdigheter. Hver dag fikk de god og næringsrik mat og helsen forbedret seg betraktelig på alle barna. Disse barna slappet etterhvert av når de var i Det grønne huset. Dette var den eneste tryggheten de kjente til og her kom smilene etterhvert fram. Bildene viser glade og fornøyde barn og slik skal barn være, men det var før valget.

Nå vet vi ikke hva disse barna har opplevd eller hvordan situasjonen er for dem, men unntak av Dickson. Du kan lese om han under "Skitten, fillete og sulten". Men en ting er helt sikkert, alle har opplevd forferdelig traumatiske situasjoner som vi vanskelig kan forstå. Dagene og ukene i Kiberaslummen etter valget var bare forferdelige og ord kan ikke beskrive hva hver enkelt opplevde der da. 

31.01.2008   Deaf Aid sitt arbeid med å få oversikt over alle fadderbarna går framover. I Kisii området er det ganske rolig nå og vi går nå på hjemmebesøk til hvert enkelt fadderbarn. Det tar sin tid da avstandene er store og det er ofte langt å gå. Mange av barna våre bor langt ute på landet, langt fra hovedveien. De fleste av familiene vi har hatt kontakt med hittil, bor fremdeles i hjemmene sine og har ikke vært utsatt for vold, noe vi er uttrolig glade for. Noen har familemedlemmer som har mistet alt i brann og som nå har flyttet inn til våre fadderbarnfamilier. Felles for dem alle, er at matprisene har økt så mye at de ikke har mulighet for å kjøpe inn det familien trenger som melk, sukker, salt, mel, ris, matolje og såpe. Enkelte steder er de små butikkene gått tomme for enkelte matvarer og de må gå langt for å kjøpe mat til høye priser.

Et av fadderbarna som bodde utenfor Kisii, måtte flykte sammen med familien sin og de bor nå hos familie.

Det er bare Gianchere Døveskole som har åpnet og de døve barna som er tilbake der, er glade for å møte alle kameratene og de har mye å prate med hverandre om, på tegnspråk.

Bildet viser en blid gutt som fikk besøk fra Deaf Aid hjemme (bildet til høyre) og som endelig kunne snakke litt på tegnspråk igjen. 

29.01.2008   Situasjonen i Kenya har endret seg til det værre igjen i dag. Volden har økt og ingen er trygge. Som alle andre lever Deaf Aid's ansatte i stor frykt både dag og natt. Vi har klart å holde kontoret og Det grønne huset åpent hver dag denne uka, men midt på dagen i dag måtte vi bare stenge igjen. 

I dag møtte 9 barn opp i Det grønne huset. Alle disse barna har opplevd grusomme ting som har satt seg fast i de små barnesinnene. Dagsenteret er tryggheten i livene deres nå, og det er vondt å måtte sende dem hjem når det blir for utrygt, ut til den forferdelige volden som herjer i slummen - der barna har hjemmene sine. 

Fredag og lørdag i forrige uke reiste fire døve ut til byene der mange døve som trenger hjelp er samlet. De forsøker å få en oversikt over de konkrete behovene, men arbeidsforholdene er farlige og vanskelige. De har fortalt om ekstremt farlige reiser og at bussen de satt i gjentatte ganger ble stoppet av sinte gjenger som hadde sperret veiene. De skulle egentlig vært tilbake i Nairobi i går, men det er alt for farlig å reise tilbake nå. 

Røde Kors har opprettet 11 flyktningeleire i Kenya og i alle leirene er det døve. Behovet for tolker er stort.

23.01.08   Deaf Aid samarbeider tett med det kenyanske døveforbundet (KNAD) og døvekirkene i Kenya (DMI) og tilsammen har vi nå fått inn meldinger om at 687 døve trenger hjelp etter all volden som har rammet så alt for mange i Kenya de siste ukene. Behovene som er meldt gjelder mat, medisinsk hjelp, et sted å bo, reparasjon/oppbygging av butikker/verksteder og hjelp til å få arbeid. I tillegg til dette, har mange døve traumatiske opplevelser av hva de har sett og opplevd og som de trenger hjelp til. Fredag reiser fire døve, to fra KNAD, en fra DMI og en fra Deaf Aid ut til de forskjellige regionene for å møte døve og få bekreftet behovene og for å samle inn ytterligere informasjon.

Behovet for økonomisk støtte fra Norge er stort og vi henstiller til deg å benytte nødhjelpskontonummertet 2320.07.80000 og å spre dette til så mange som mulig.

Det grønne huset har vært åpent denne uken, men måtte stenge midt på dagen i dag, på grunn av uroligheter. Seks barn har møtt fram.

22.01.08   Deaf Aid kontoret har vært i full drift både i går og i dag. Det grønne huset har også åpnet igjen, men med veldig få barn. Torsdag er det varslet demonstrasjoner igjen og på grunn av sikkerheten må vi stenge atter en gang. Under de rådende forholdene er arbeidssituasjonen både utfordrende og vanskellig. Samtidig som sikkerheten skal ivaretas, er det også viktig å møte andre organisasjoner for å diskutere hvordan man kan yte hjelp på best mulig måte. 

Over 5.000 flyktninger har søkt tilflukt i Jamhuri-leiren utenfor Nairobi og det viser det seg at der er det også 20 døve. Alle disse døve har sett og opplevd grusomme ting og trenger hjelp. Organisasjonen Lifeskils vil tilby dem samtaleterapi tre ganger i uka og i fellesskap har vi funnet fram til noen som kan fungere som tegnspråktolker, og som er betalt av Deaf Aid.

16.01.08   Kenya har ikke lenger medias oppmerksomhet her i Norge, men det betyr ikke at alt er tilbake til det normale i Kenya. I dag var det flere demonstrasjoner, politiet måtte bruke tåregass og skremmeskudd over hodene på demonstrantene. Det meldes om døde både i Kiberaslummen i Nairobi og i Kisumu. Våre folk i Kiberaslumen sier at det er fullt kaos der og at folk er livredde.

Det grønne huset var åpent mandag og tirsdag, men stengt i dag. Dagsenteret vil holde stengt i morgen og fredag også, på grunn av de varslede demonstrasjonene.

Deaf Aid stengte også kontoret i dag. Det var alt for farlig for våre ansatte å gå ut. Vi holder kontoret stengt resten av uken.

Vi har vært i kontakt med fem av skolene for døve i Kisii-området. Gianchere døveskole åpnet igjen mandag, men ingen elever kom. I går tirsdag, kom tre elever. Skolen har ca 90 elever. De andre skolene holder fremdeles stengt fordi foreldrene mener det er alt for utrygt å sende barna til skolen.

15.01.08   Vi er så utrolig glade for at Det grønne huset, dagsenteret vårt i Kiberaslummen åpnet igjen i går. Vi var spente på om det kom noen barn og det gjorde det. To av barna dukket opp. Vi håper det vil komme flere i dag og i dagene framover. 

Stor var gleden også da vår døve medarbeider, som vi ikke har hatt kontakt med, kom. Hun er sterkt preget av alt hun har sett og opplevd.

På Deaf Aid kontoret vårt i Nairobi er det hektiske dager og vi har et tett samarbeid med døvekirken og det kenyanske døveforbundet, som begge har et bredt kontaktnett ut over hele landet. Til sammen har vi fått inn meldinger fra over 300 døve som trenger hjelp. Graden av behovet for hjelp varierer sterkt. Noen trenger mat, mens andre har mistet alt og trenger hjelp til mat, kjøkkenutstyr, klær og ikke minst hjelp til et sted å bo. Andre igjen har mistet arbeidsplassen sin og dermed også muligheten for å tjene penger til livets opphold.

13.01.08   Tragedien i Kenya engasjerer mange her hjemme i Norge. På Skodje er en familie på fem ekstra opptatt av det som skjer. De er bekymret for fadderbarnet sitt, Sarah i Kenya.

10.01.08   Flere meldinger kommer inn fra forskjellige deler av Kenya. Mange døve lider i stillhet i byen Kisumu, vest i landet. Det er den byen det kanskje har vært mest opptøyer og vold. Døve har ikke mat og har det veldig vanskelig.

Hjemmene til noen døve i Dandora (i utkanten av Nairobi) ble satt i brann og de mistet alt. En døv mann der, er alvorlig syk og bør få behandling på sykehus. Ingen har penger eller mat. 

Heldigvis kommer det også inn gladmeldinger. Døve i Hola og Malindi (på kysten, nord for Mombasa) har det bra.

Den første utdeling av nødhjelp fant sted på Deaf Aid kontoret i dag. Vi har klart å komme i kontakt med en del av familiene som har barn i Det grønne huset og 11 av dem kom for å få mat og såpe. Ingen av disse har mistet hjemmene sine, men alle var sterkt preget av all volden i i slummen. Det er vel unødvendig å fortelle hvor takknemlige de var.

04.01.2008   I løpet av sekunder mistet døve Riziki (11 år) og familien alt de eide i en av de mange brannene i Kiberaslummen. Familien består av mor og far, Riziki, en yngre bror og tvillingsøsken på et par år. I romjulen måtte tvillingene på sykehus for å få behandling for de store plagene tåregassen hadde gitt dem. I dag har de tatt inn hos noen venner et annet sted i Nairobi, som heller ikke er trygt. De har ikke mat, ikke penger, faktisk ingenting - annet enn hverandre og livet.

Bildet viser Riziki sammen med moren og broren i døråpningen til det som en gang var hjemmet hennes.  Vi ser også det som en gang var kjøkkenet og soveplassen til familien.

05.01.08  Ikke mye nytt å informere om i dag, bortsett fra at situasjonen er fremdeles uoversiktlig i Kenya. Det har ikke lykkes oss å komme i kontakt med flere av foreldrene til fadderbarna våre. Vi har også forgjeves forsøkt å ringe foreldrene til Riziki i hele dag. 

Jean-Claude klarte å oppspore en åpen butikk som hadde mat og fikk levert etterlengtet mat til Liz, medarbeideren vår som nå hadde vært uten mat noen dager.

Jean-Claude lykkes med å kjøpe kontantkort til mobilen i dag og det letter muligheten for kommunikasjon med omverdenen.

Det er flere folk og biler ute i gatene. Fremdeles er det politi som dominerer gatebildet.  

04.01.2008   Det har ikke vært så mye å rapportere de siste dagene og årsaken er at Jean-Claude ikke hadde mulighet til å kontakte andre via mobiltelefonen. Det er stor mangel på kontantkort til telefonene i Kenya og dermed stopper all kommunikasjon opp. En venn, et annet sted i Kenya, klarte å få kjøpt et kontantkort og fikk via sin telefon overført det til Jean-Claude. Ryktene går om at det skal være muligheter for å kjøpe nye kontantkort i morgen. 

I dag har Jean-Claude vært i kontakt med enda en av våre ansatte, som var helt uten mat. Han skulle forsøke å finne en åpen matbutikk for så å kjøpe mat til henne.

Vi har fremdeles ikke fått kontakt med vår døve medarbeider fra Kiberaslummen.

Vi har heller ikke kontakt med de tre vaktmennene våre.  

I dag lykkes vi med å få kontakt med ett av fadderbarna våre. Desverre var hjemmet til familien brent ned. 

Jean-Claude kjørte i dag til kontoret vårt og lettelsen var stor da ingenting hadde skjedd der.  Byen var nesten helt folketom, men massevis av politi. Han passerte mange utbrente bilvrak.

04.01.08 NRK har lagt ut pressemelding fra oss. Se den her: Mister kontakten med fadderbarna. Hvis du ønsker å gi støtte til vår innsamlingsaksjon for de skadelidte døve barna og deres familier så gi til vår konto nr 2320.07.80000.

01.01.08  Situasjonen er fortsatt kaotisk og dramatisk i Kenya. Deaf Aid har to ansatte som bor i Kiberaslummen og den ene har måtte rømme fra hjemme sitt. Den andre, som er døv, får vi ikke lenger kontakt med. Vi håper hun er i sikkerhet og at det bare er mobiltelefonen som har ladet ut. Foreldrene til de døve barna får vi heller ikke kontakt med. 

I dag gikk det rykter om at ett kjøpesenter hadde åpent i Nairobi. Med stor fare for sin egen sikkerhet kjørte Jean-Claude gjennom byen og over til den andre siden hvor det skulle være mat å få kjøpt.  Veiene var fyllt opp med politi og han ble stoppet uttallige ganger. Gjennom sentrum var det nesten folketomt, kun politi. 

Etter over en time i kø, kunne Jean-Claude fylle opp bilen med mat. De ansatte ble så utrolig glade. Det var en glede som ikke kan beskrives, fortalte Jean-Claude. Noen hadde ikke spist på to-tre dager og de torde heller ikke bevege seg utendørs. Jean-Claude er nå trygt hjemme igjen.

31.12.2007 

Two weeks ago, this is how we planned the entery to the new year: gathering with friends, staff party (I was to handle the cooking), night out . . . while kids are finaly gone to bed.

It's now 40 minutes to 2008 . . . well, here in Kenya very few are aware of it . . .  those who are cant do much about it. Our initial plans seems so far away! Shops closed, no public transport, no electrisity, no wather in some areas, no airtime for mobile phones . . . 

The questions in everyones mind is: will we make it to the next year? Uncertainly and the volatile situation created  by the late election process takes the blame. Neverless we are resolved to get through.

Cant help thinking about those deaf children who dont understand anything to this unrest. . . Yes! We do hope they are all somewere safe . . . at the gate of 2008 where "best wishes" is more meaningful than ever!

Happy new year!

Hope the beginning of the year will wipe out the disapointments of the end 2007 for you and for Kenya!

Jean-Claude Adzalla, Nairobi, Kenya 

31.12.07

Situasjonen i Kenya er fortsatt uoversiktlig og vanskelig, men vi er i daglig kontakt med alle våre ansatte og alle har det bra. Noen har hatt en urolig natt med mye skyting og bråk i nærheten, mens de fleste bor i litt roligere områder. Flere av våre ansatte forteller at familie og venner hjelper hverandre så godt de kan.  

Vi har også forsøkt å ringe en rekke foreldre, men telefonene er "slått av", trolig fordi det er problemer med tilgang på strøm for å få ladet opp mobiltelefonene.  Midt på dagen i dag var det rolig i Kiberaslummen. Vi får håpe det varer. 

Mangelen på mat ser ut til å bre seg og det er en utfordring for de fleste av de vi har snakket med. Vann er også mangelvare i Kiberaslummen.

Tanken på nyttårsfeiring er ikke tilstede i Kenya, det er ikke en gang tema når vi snakker sammen på telefonen. Mitt og Deaf Aid's største ønske for året vi snart går inn i, er fred og framgang for Kenya og spesiellt for alle våre døve barn og deres familier, ansatte, samarbeidspartnere og venner. Dernest ønsker jeg alle dere her hjemme i trygge gode Norge, et godt og framgangsrikt år. Håper hver enkelt av dere fortsatt vil støtte Deaf Aid og det arbeidet vi utfører i Kenya. Sammen kan vi hjelpe noen av de som trenger det mest. 

Godt nytt år!

Med varme hilsener fra

Marit B. Kolstadbråten

30.12.07  Den kaotiske valgsituasjonen i Kenya har gjort det vanskelig og utrygt for alle som befinner seg i landet. Valget på ny president og parlament ble holdt onsdag 27. desember. Det har vært stor uro over hele landet, noen har blitt drept, biler, butikker og hjem har blitt satt i brann, rivaliserende stammer har anngrepet hverandre med steiner, stokker og macheter. Politiet slår tilbake med tåregass. Fremdeles, i dag søndag 30. desember kl 15.45 norsk tid, er ikke det ofisielle valgresultatet klart. Siden onsdag 27. desember har det flere steder ikke vært mulig å få kjøpt hverken bensin, mat, vann eller skarpekort til telefonene. Situasjonen variere mye på hvor du er i landet. Folk er redde og holder seg innendørs. 

Snakket med en av Deaf Aid sine arbeidere, som bor i Kiberaslummen, i dag og hun forteller at mange ikke har spist siden onsdag og det er ingenting å få kjøpt, selv om  de hadde hatt penger. Hun vet ikke hvordan våre døve barn og familiene deres har det, heller ikke om Det grønne huset er ødelagt eller ikke. Hun snakket med vaktmannen for noen dager siden og da var alt i orden. Uten kreditt på telefonene og uten mulighet for å få kjøpt nye kontantkort, er de også utestengt fra kontakt med omverdenen. Det har vært og er ekstra mye uro og vold i Kibera på grunn av valget. Beboerne i Kibera har ingen steder å flykte til og de er redde, redde for livene sine. Vi i Deaf Aid er bekymret for våre døve barn og familiene deres, både i Kiberaslummen, i Nairobi og i resten av landet. 

Det er uvisst når all uroen i Kenya roer seg og alt er tilbake til det normale.

Vi vurderer å åpne Det grønne huset for mat- og vannutdeling til de døve barna og familiene deres, så snart det er mulig å få kjøpt inn noe - og det er trygt nok.

De fire første døve barna fra Det grønne huset er klare for å begynne på skolen i januar 2008. Dette ble markert med stor fest, sammen med barna på The Little Rock i Kiberaslummen. Bare på engelsk.

I høst har Anne Petra Brattegard fra Ål gjort en fantastisk flott innsats for Deaf Aid. Hun har brukt mye av fritiden sin til å sitte på Ålingen kjøpesenter og solgt lodd til inntekt for Deaf Aid sitt arbeid. Nå er loddsalget avsluttet og trekningen foretatt og det resulterte i kr. 20.000. Tusen takk.

Kontoret til Deaf Aid i Nairobi får ofte besøk av døve. Døve kommer av og til bare for å slå av en prat eller for å få råd og hjelp, men også for å  diskutere videre samarbeid med Deaf Aid. Her er Jean-Claude Adzalla, direktøren i Deaf Aid i Kenya i samtale med pastor Josefat i døvekirken i Nairobi. På det andre bildet sitter latteren løst hos  Jean-Claude og formannen i Kenya National Assosiation for Deaf.

06.12.2007 Nå er containeren klar til å sendes til Kenya.
Den har mellom seks og sju tonn med datamaskiner, lysarmatur, håndkler og sengetøy, leker, klær, verktøy og mange andre ting som vil komme godt med blant de døve barna. Kenyanske tollmyndigheter vil ikke uten videre la containere slippe inn i landet. Deaf Aid har nå innholdfortegnelsen på engelsk til godkjennelse hos kenyanske myndigheter og så snart vi får tilbakemelding på at alt er i orden blir containeren sendt. Nå ser det ut til at den ikke vil bli sendt før i januar 2008. 

Vi takker alle som har bidratt til den store mengden med varer som vil få gjort nytte for seg i Kenya.